Mat for vikinger

Jeg har her klassifisert hvilken mat som egner seg for fattige og rike. Vi krever selvfølgelig ikke at noen skal være nødt til å gå på vann og barkebrød, dette er ment som en retningslinje for den som vil prøve seg som fattigfrans på tilnærmet historisk vis.

Generelt

Oksekjøtt er det desidert vanligste kjøttet og dekker mellom 50-80% av kjøttforbruket. Gris er dyrt, og holdes først og fremst for flesket sin del. Kjøtt er som oftest tørket, speket eller saltet. Ferskt kjøtt blir stort sett bare spist i slaktetiden. For de fleste dyr er dette på høsten. Generelt kan man si at lam og gjess blir slaktet i september, kyr i oktober, gris i november. Av og til blir det også slaktet vårlam. Geit spises på lik linje med sau. Høns blir slaktet etter behov (kylling slaktes ikke) og spises alltid fersk. Det samme gjør vilt (reinsdyr, hjort, bjørn, tiur, rype osv.). Hest slaktes bare av veldig rike ved helt spesielle, oftest religiøse anledninger.

Bygg er den vanligste kornsorten. Hvete er en dyr og fin kornsort. Havre er den simpleste sorten og spises bare til hverdags av rike. Forsøk på å koke byggrøt applauderes, men vi godtar havregryn for enkelhets skyld (men lat helst som om det er bygg).

Salt kan framstilles av tang eller sjøvann, eller utvinnes av saltgruver. I innlandet må salt kjøpes, og er en dyr men nødvendig vare, særlig når det gjelder å konservere mat. Tangsalt er billigst og mest simpelt (det har grå farge og røksmak).

Frokost, åbit og kveldsbit

Flatbrød, leiv (tynt brød) eller skiver av brød. De rike har finere brød, de fattige grovere.
Pålegg: Varmrøkt makrell, stekt småfisk, brunost, mysesmør (gomme / prim), syltetøy av skogsbær, nype eller epler. Rike: Smør, honning, ost, stekt flesk, spekepølse, spekeskinke, røkt fisk, rakfisk.

Grøt

Bygg var vanligst. Man kokte egentlig grøt på mel og ikke av gryn, men vi godtar altså gryngrøt, også av havre. Du blander vann og havregryn i en kjele; det skal være ganske mye væske, og grøten skal koke i minst et kvarter. Spe etter med væske om den blir for tykk. Har du råd, kan du la litt salt, honning og melk koke med (for å bruke fersk melk skal du egentlig ha ei ku i nærheten; ellers surmelk). Til fest eller hos rike kan grøt spises med sul, som er en fellesbetegnelse for ting man heller eller drysser over eller spiser attåt grøten. Sul kan være syr (surmyse+vann - for viderekomne), melk (igjen: Ku eller sur...) eller øl (for rike og viderekomne). Over grøten kan du også ha hasselnøtter, syltetøy (eple, nype eller skogsbær), skav av brunost. Rike: Honning.

Ølost (faktisk godt)

Du tar en kjele med melk og heller ca. en kopp med øl i. Varm opp til melka skiller seg og tykner. Ikke rør i! Spises omtrent med grøt og med øl / myse-sausen over, og ev. med melk eller skav av brunost.

Dugurd

Man kan spise det samme som til åbit og frokost, men det var mer vanlig med kokte grønnsaker med varierende mengde kjøtt i (etter hvor rik du er).

Flesk og kål

En klassiker som høres ut som høgg, men smaker overraskende godt. Det har jeg vitner på. Det blir en slags suppe med veldig mye gædd i. Dette er en rett som også fattige kan ha råd til. Bacon skjæres i biter og freses i litt smør i ei panne sammen med litt løk. Ha med baconfettet også; det gir masse smak. Du kan ta det ut etterpå, om du vil. Hell over vann, og ha i strimlet hodekål, i mengder. Det skal være helt fullt av kål. La koke til kålen er myk (men fremdeles grønn). Smak til med salt, og klikk gjerne en ekstra klump med smør oppi. Har du lyst til å jukse med litt oksebuljong, kommer ingen til å mobbe deg for det. Spis med flatbrød og eventuelt litt rømme til, om du har råd til sånt.

Får-i-kål (for rike)

Er naturligvis historisk plausibel, men bruker du pepperkorn oppi bør du ha en veldig god unnskyldning for det. Pepper fantes, men var importert, svært sjeldent og skrekkelig dyrt. For å drøye maten kan du ha i byggryn. Men husk, de må koke lenge. Retten kan med hell lages med svinekjøtt eller oksekjøtt også. Kjøtt må enten koke ikke så altfor lenge (max en time), eller veldig lenge (mer enn to timer). Midt i mellom der blir det seigt og tørt.

Ertesuppe

En fin rett som også passer de aller fattigste. Her er det lov til å jukse og kjøpe sånne poser for ertestuing som vannes ut litt så det får suppekonsistens. Ha også oppi stekt løk og eventuelt litt buljong, og litt timian (det vokser vilt i Norge, så det kan vi jo si at man har plukket). Spises med flatbrød, leiv eller brød, og for de rikere: Med spekepølse, spekeskinke eller stekt flesk attåt.

Melkesuppe (for viderekomne)

Byggryn får koke i melk til de er møre. Dette spises som suppe, men smaken kan jeg ikke stå inne for...

Målbit

De fleste dugurdsretter kan benyttes her også, men dette måltidet er større.

Gryte på fjærkre (for rike)

Du kan velge mellom høne og kylling. I middelalderen ble kylling aldri slaktet, men kylling koker ferdig på tre kvarter i motsetning til høne, som tar fire timer, hvis ikke blir kjøttet seigt. Høne smaker imidlertid mer og er mye billigere. Ellers er all slags skogsfugl kosher, om man har tilgang til sånt. Fjærkreet deles i passende porsjonsbiter. Jeg bruker å dele den i fire eller seks, ettersom hvor mye penger man vil bruke. Ta av skinnet, men få med mest mulig fett oppi gryta. Ha også oppi hele fedd med hvitløk. Jeg liker hvitløk, og bruker derfor ca. en halv hvitløk pr. fjærkre. Hell over vann til det såvidt dekker kjøttstykkene. Ha i en god porsjon salt. La koke i ca. en halv time. Så har du oppi en flokk med hele sjalottløk (ev. halve løk). Du kan også ha oppi neper, hestebønner, erter eller purreløk, men kålrot og oransje gulrot er ikke kosher. Vi godtar persillerot og pastinakk som later som om de er viltvoksende gulrot. Kutt også dem i store biter. Krydre eventuelt med timian, dill, ryllik eller annet. La nå hele stasen koke i et kvarter til. Spis med brød til.

Gryte på fjærkre (for mindre rike)

Bruk mindre høne eller kylling. Kok fjærkreet (m/salt og hvitløk) ferdig først (tre kvarter), ta det opp og rensk det. Kok byggryn sammen med fjærkreet. Hvis du vil gjøre det litt mer lettvint, kan du bruke havregryn isteden, men den skal bare koke med i ca. ti minutter på slutten. Kutt kjøttet i biter. Ha bitene tilbake i gryta sammen med masse store biter av løk, og eventuelt biter av hodekål. Ha eventuelt noen never med havregryn i gryta nå. La koke i ti minutter til et kvarter. Har du oppi nok gryn, skal gryta bli litt sånn graut eller vellingaktig. Det høres lite appetittlig ut, men jeg lover at det smaker. Grynene minner litt om ris i konsistens og smak. Kan også spises med brød til (men husk at ikke alle har tilgang til bakerovnsbrød).

Kjøtt (rike)

Kjøtt er stort sett rikmannskost. På denne tiden av året er det lite ferskt kjøtt; det går stort sett på saltkjøtt. Et unntak er gris, som man av og til slaktet på ublu tidspunkter.

Skal man koke saltkjøtt lønner det seg å for det første vanne ut litt salt ved å la kjøttet ligge i vann et døgn, og for det andre å koke det sammen med kål, som har den egenskapen at den trekker til seg salt. Kokt kjøtt er undervurdert som mat. Kok for eksempel kjøttet i øl sammen med mengder av løk og smør. Kjøtt kan også kokes i surmelk. Det blir faktisk godt. Hammertegn på halsen. Kjøtt må vanligvis koke i en time. For en litt finere rett kan du bræse kjøttet. Da blir smaken og konsistensen mer lik ovnsstekt steik. Tillages av ett stort kjøttstykke, som brunes på alle sider (for smakens skyld). Kokes med lite vann (vannet skal gå halvveis opp på kjøttstykket) og snus halvveis i koketiden. Det kan lønne seg å snike med et steketermometer for bræsing.

Bønnegryte (for fattige eller som tilbehør for rike)

Bønner skal også koke ganske lenge, ofte over en time. Hestebønner er store, hvite el lysegrønne bønner. Følg anvisninger på pakken (bønner må ofte ligge i vann i lang tid før koking, men noen innvandrersjapper har ferdig preparerte bønner). Ha bønnene i gryta sammen med vann, og ha også i mengder av skivede løk, og en god neve frisk salvie (litt mindre tørket) + en klase persille som du har hakket opp. La koke ferdig, og sil av vannet. Skal det spises på egen hånd anbefaler jeg litt stekt flesk eller pepperrøkt makrell til, men det passer godt som tilbehør til kokt kjøtt, for eksempel.

Rømmegrøt (for rike)

Også mer fattige kunne spise litt rømmegrøt. Da tok man gjerne billigere grøt underst, og helte rømmegrøt øverst. Smørøye og skav av brunost over. (Foreslår å jukse med rømmegrøt på pose her).

Supper

1. Ertesuppe (se ovenfor)
2. Trøndersodd eller Innherredssodd uten poteter
3. Løksuppe m. øl eller vin (vin bare for veldig rike), ev. med litt spekeskinke.

Kveldsbit

Er vanligvis grøt, men man kan bruke samme mat som til åbit og frokost.

Drikke

• Vann - drikkes ofte og av alle.
• Melk - drikkes bare av barn og syke. Det er svært umandig å drikke melk! Melken drikkes sjeldent fersk; melk vil si sur melk. Fersk melk heter søt melk.
• Blande - den vanligste drikken til hverdags er sur myse blandet ut i vann. For viderekomne.
• Syr - sur myse. Helt klart for viderekomne.
• Saft - saft av skogsbær forekom muligens, men da blandet ferskt.
• Sodd - kjøttkraft kan drikkes som tørstedrikk, aka buljong.
• Øl - veldig vanlig drikk. Her snakker vi om alt fra utvannet eller svakt pissøl (til fattige og unge, eller til hverdags) til det beste sterkølet (bare for rike til fest). Ølet inneholder ikke humle ennå, men smaksettes med pors eller annet krydder.
• Mjød - veldig dyrt og sjeldent. Bare hos veldig rike, og bare til fest.
• Vin - finnes importert, men uhyre sjeldent og dyrt på denne tiden. Bare jarler og konger drikker vin.