Stuttruner

Runene vi bruker er de norsk-svenske stuttrunene, som gjengitt ovenfor. For enkelhets skyld tar vi ikke hensyn til regionale eller historiske forskjeller når det gjelder runene. Det finnes bare 16 stuttruner, slik at mange bokstaver er ikke representert ved en rune. Da benytter man en liknende rune isteden. For eksempel kan b brukes for p, th for d, k for g, i for e osv. Variasjoner er lov. A med kvist under uttales nesten som vår å, men brukes som o. Stor R uttales som en mellomting mellom r og z, men brukes mest som en vanlig r. Runeskrift trenger ikke å skrives fra venstre til høyre i linje, men kan skrives i alle retninger; fra høyre til venstre, oppover, nedover, opp-ned, i slanger, baklengs og speilvendt. To ord skilles vanligvis med en prikk midt på, dvs. ikke nederst på linja som vårt punktum. Risset i stein blir runene vanligvis malt røde. Det var Odin som lærte menneskene runene.

De enkelte runene har navn. Isteden for å skrive hele ordet kan man bruke runen som representerer ordet. Hva disse navnene består av er omstridt. Vi bruker følgende navn:

fe (gods) - (stein)ur - tusse (jotun) - ås (gud) - ritt - fakkel (ild) - hagl - nød - is - år(grøde) - sol - Tyr - bjørk - mann - løk - elg (vilt)