Verdisystem

I utgangspunktet finnes ingen standardisert verdi, og kjøp og salg foregår vanligvis gjennom byttehandel, som avtales fra gang til gang. I tillegg varierer prisene mye i henhold til tilbud og etterspørsel, kvalitet, sesong, eventuelle uår, og så videre. Det følgende må derfor betraktes som veiledende, og det oppfordres heller til livlig forhandling.

På kaupangen eller med handelsfolk er det mer vanlig å bytte med edle metaller, nærmere bestemt sølv. Ved omregning er det sølvvekt som benyttes. Penger er sjeldne og kun utenlandske, så også de går inn i den totale sølvvekten. En vanlig måte å oppbevare sølvet på, er spunnet omkring armen, som en grov armring. Det er dette som er opprinnelsen til begrepet ”baug” (=ring). Sølvtråden klippes opp etter behov. Man kan også regne i vadmel. En vadmel er en standardisert mengde fint ullstoff av en viss kvalitet; seks alen langt (ca. 3 meter) og to alen bredt. Oversikten nedenfor forutsetter en vare av middels kvalitet, hvis ikke annet spesifiseres.

PS! Verdisystemet vårt har tatt utgangspunkt i autentiske prisnivå fra norrøn tid, men av brukshensyn har vi forenklet systemet. Noen priser kan derfor virke litt ulogiske. Vi setter pris på å få tilbakemelding om misforhold mellom verdiene.

En penning (1g) sølv
En ertog (10g) sølv	= 10 penninger
Et øre (30g) sølv	= 30 penninger	= 3 ertoger
En mark (100g) sølv	= 100 penninger	= 10 ertoger	= ca. 3 øre+
En baug (300g) sølv	= 300 penninger	= 30 ertoger	= 10 øre = 3 mark

Dette får du for:

1 PENNING

• 1 kål
• 1 lita beinfløyte
• 1 skje av bein
• 1 favn med ved
• 1 kagge melk
• 1 enkelt måltid (graut, kål, flatbrød)
• 1 rype
• 1 talglys
• 1 fisk
• 1 lærsmykke
• 1 synål i bein el metall
• 1 liten bit spekepølse
• 1 lite brød
• 1 krus med øl

1 ERTOG

• 1 fleskeside
• 1 kilo ost
• 1 måneds kost
• 1 sekk bygg
• 1 tønne erter
• 1 spekeskinke (husk: grisene er mindre)
• 1 krukke med honning
• 1 bivokslys
• 1 god redskapskniv
• 1 god saks
• 1 spade
• 1 reveskinn
• 1/2 ulveskinn
• 1 nålebundet lue
• 1 par nålebundete votter
• 1 par nålebundete hoser
• 2 sekker havre
• 1 par sko
• 4 merker (400g) smør
• 1 forseggjort smykke i bein
• 1 fint utskåret trebolle
• 1 skinnsekk med gromøl
• 4 merker (400g) salt
• 1 kattunge
• 1 meter brikkvevd bånd

1 ØRE

• 1 sau
• 1 gris
• 1 geit
• 10 høner
• 1 bistokk med en god bisverm
• 1 vadmel (2x6 alen fint ulltøy)
• 1 bjørnefell
• 1 beverfell
• 1 vedøks
• 1 enkelt skjold
• 1 fin brosje i tinn
• 1 fin kiste
• 1 sekk hvete
• 1/2 kg pepper
• 1 kg salt
• 1 kg bivoks
• 1 gryte (klinket)
• 1 skikkelig god kniv
• 1 god bue med kogger og piler
• 1 sett med enkle klær (serk+stakk eller kjortel+bukse)
• 1 skadet / gammel trell
• 1 skinnsekk med mjød
• 1 skinnsekk med vin
• 1 katt som er en beviselig strålende musejeger
• 1 valp av god rase

1 MARK

• 1 god ku
• 1 trell
• 1 gamp
• 1 stridsøks uten dekor
• 1 middelmådig sverd
• 1 jernbeslått skjold
• 1 enkel hjelm
• 1 års kost
• 1 års leie av ei stue med jordflekk til eget forbruk
• 1 vadmel (2x6 alen) potteblått, kypertvevd stoff
• 1/3 vadmel (2x6 alen) silke
• 1 kjortel / stakk i skarlagen (importert farge)
• 1 ring i edelt metall med stein
• 1 veltrent jakthund
• 1 trent jaktfalk

1 BAUG

• 1 kjerring (= minimum benkegave for fri kvinne)
• 1 ung og frisk trell med en verdifull egenskap (gullsmed, garver, yster, flink til å brodere etc.)
• 1 gjev stasdrakt, brodert, farget i importerte farger, kantet med silkebånd og pelsforet kappe
• 1 sett skilpaddebrosjer belagt med gull
• 1 god fiskebåt
• 1 stjernestridsøks med innlagt gulldekor
• 1 sverd
• 1 brynje
• 1/2 klinket brynje
• 1 laftet stue til en familie
• 1 dekar land
• (1 mellomstor bok m noe illuminasjon)

10 BAUGER

• 1 datter av en forholdsvis mektig bonde til kjerring
• 1 stridsskip/drageskip à la Ormen Lange
• 1 damasksmidd sverd à la Skovnung (nesten).
• 1 langhus

100 BAUGER

• 1 jarledatter til kjerring
• 1 års kostnader for en høvdings husholdning

Årlig inntekt

Husk at noen håndverk krever store utlegg, og har du gård, har du mange i kosten. En lauskar skal bare underholde seg selv. Noe eller mye av lønna kan komme i form av kost og losji, og at klær og sko inngår i lønna er ikke uvanlig.

Lauskar (sesongarbeider)	kost & losji (1 mark)
Vanlig huskar	kost og losji (1 mark)
Huskar med yrke (jeger, smed osv)	1 mark-1 baug + kost og losji

Håndverkere:

Brygger, baker, skomaker, grovsmed, tømrer, steinhugger, vever, kammaker osv	5-10 bauger
Gullsmed, våpensmed	10-20 bauger

Handelsfolk – stor variasjon:

Selger ved på lokal kaupang	1-5 mark
Handler fra kaupang til kaupang	1-5 bauger
Handler med utlendinger	5-10 bauger
Har eget handelsskip	10 bauger

Bønder og krigere

En einvirke-bonde	1-10 bauger (ca. 1 baug per dekar)
En bonde	10 bauger og oppover
En storbonde	100 bauger og oppover
En leiesoldat	fra 1-10 bauger per oppdrag
En viking	fra 10 bauger og oppover per utferd

Bøter

Skadebøter varierer etter hvilken stand den forulempede tilhører. En fri mann bøtes for det dobbelte av en løysing. En bonde bøtes for det tredoble av en løysing. En høvding eller jarl, eller ættling av disse, bøtes med skyhøye summer. En trell bøtes med småpenger, om i det hele tatt. Kvinner bøtes som menn. Summene nedenfor gjelder for bønder. Handlinger som er ubotelige fører til at den skyldige blir dømt fredløs. Man kan kjøpe seg fri fra fredløshet, vanligvis for femten mark og oppover. Det er naturligvis vanlig å utrede bøter slik at sår kan betale for sår og ukvemsord for ukvemsord. Hvis bøter ikke kan innkreves, får den forulempede utøve kroppslig skade på den skyldige, som å kutte av lemmer, sette dem i gapestokk, la dem gå spissrotgang eller tilsvarende.

• Overfladiske sår – 1 øre pr. sår.
• Sykepenger (betalt mens den man har skadet ligger syk) – 1 øre pr. dag.
• Slå en mann med et skaft eller et drikkehorn – 2 øre.
• Å fingre med sverdet til en mann uten lov – 6 øre.
• Om såret blir betent og må skjæres i – 6 øre pr. gang.
• Om såret må lukkes med ild – 6 øre pr. gang.
• Margsår – 6 øre.
• Sår i ledd – 6 øre.

• Tyveri (skjult) bøtes stort sett, uansett hva som stjeles, med – 1 mark.
• Ran (åpent) bøtes vanligvis ikke, da er det skadebøter som gjelder.

• Å holde matlag med en som er fredløs – 3 mark.
• Hogge en fot eller arm av en mann – 3 mark.
• Kalle en mann et hunndyr – 3 mark.
• Kalle en fri mann eller kvinne trell – 3 mark.
• Beskylde en mann for å ha blitt slått – 3 mark.

• Voldtekt av fri kvinne – ubotelig.
• Kalle en mann arg (kjønnsløs) eller skjeggløs – ubotelig.
• Beskylde en kone urettmessig for å ligge med andre – ubotelig.
• Kalle noen en horunge – ubotelig.
• Å drepe noen på tinget – ubotelig.